Hva er nytt i sykkelverden for året 2013?

Jeg skal prøve å skrive litt om hva jeg tror vil bli «hot» I sykkelverden for 2013. Vi skal først se litt på hva som kom frem av Interbike og Eurobike som er sykkelverdenens største begivenheter når det gjelder sykkelnyheter. Spesielt når det gjelder brandene jeg ser opp til.

– Canyon kommer nok en gang med nye sykler som ser enda bedre ut en før, nå med en helt ny range Nerve AL 29, vi får bare håpe at de fremdeles er «value for money» som de er absolutt best på.  Mer om Canyon fra Eurobike 2012: http://www.bikeradar.com/news/article/canyons-2013-mountain-bike-and-road-offerings-eurobike-2012-35218/

– Endura er en av mine favoritt merker når det gjelder sykkelklær, de gir utrolig mye for pengene. I 2012 kommer Endura med nye produkter som sykkelkoffert, hjelmer og sekker samt en del forbedringer på de eksisterende produktene. Les mer her. Selv bruker jeg Endure Singletrack shorts, som nå er oppbrukt etter 4-5 sesongers bruk, samt en Endura Stealth vinter lang bib som er god og varm (ps! litt liten i str. hvis du vurderer en slik)

– Intense lanserte den første prototype på downhill sykkel med 650b (M9275) hjulstørrelsen, dette tror jeg blir spennende og følge i fremtiden. Jeg tror dette er den nye hjulstørrelsen for sti, endure og downhill. Sjekk den ut her.

– Lette (light) produkter som racer ramme på 640g fra Specialized, hjulsett i compositt under 1,4kg i 29″ fra Bike Ahead for å nevne noe. Les resten her

– Devinci bikes er noe vi skal se opp for i årene som kommer, de ble iallefall lagt merke til i Hafjell i høst under DH WC. Se mer her

– Pivot bikes kom virkelig på banen i 2012, de kommer vi nok helt sikkert til å se mer til, til tross for at de ikke gjorde det helt store i 2012 tester, syklene ser uansett fete ut.

– Mondraker kommer med noen sti og endur modeller som ser helt råe ut, de kommer også med sentralisert stem, som ser spennende ut. kunne vært interessant å teste ut dette.

Det er kanskje spesielt to store ting som utmerker seg for 2013, og det er lanseringen av elektriske dempegafler fra Fox og den «nye» hjulstørrelsen kalt 650b.

650b

De største produsentene som har kommet egst og lanserer skikkelige modeller med 650b er kanskje Scott og Rocky Mountain, man skal heller ikke glemme at Nino Schurter syklet 650b i 2012 sesongen. Personlig har jeg mye mer tro på 650b som det riktige for sti sykling og kanskje tilogmed nedoversykling, de første downhill syklene med 650b kommer allerede i 2014 tror jeg. 650b som er 27,5″ og midt imellom 26er og 29er kombinerer frordelene fra begge standarder, og det er nettopp dette som er fordelen. Man kan opprettholde god kontroll over sykkelen i teknisk terreng og nedover, beholde lekenheten, men samtidig ha fordelen med litt større hjul over tekniske partier. Se hva Scott og Rocky Mountain mener om 650b her:

http://genius.scott-sports.com/#fourth

http://altitude.bikes.com/en/technology/ Altitude forøvrig synes jeg ser ut som en favoritt for 2013, se barer her:

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=rfeDTgjGlX0&feature=player_detailpage%5D

iCD

Lapierre lanserer Fox’ elektriske dempe kontroll system på topp modellen Lapierre Zesty 914 2013, som opsjon vel og merke. Fox kaller dette (iCD) og kommer for bade Float gafler og shocker, inkludert er remote control og oppladbart batteri. Intelligent Ride Dynamics (iRD) *RETTET* er Fox sin egen App tilgjengelig i iTunes App Store som hjelper deg med riktig oppsett av dempingen hvor du kan ta bilde av sag, stille inn air spring pressure o.l. Synd den ikke er tilgjengelig for Android enda :-). Hva den store fordelen er vet jeg ikke enda fordi jeg har ikke prøvd, jeg tenker at det kan jo fort bli mye mikk makk, og stemmer kanskje ikke helt i forhold til at trenden går i å gjøre tink faktisk enklere som 1×11 kan være et bevis på. Den store fordelen skal altså være er mye enklere og raskere tilgang til lockout som kan være en fordel i ritt hvor man kanskje ser muligheten forå spare inn noe krefter på partier hvor demping ikke er nødvendig. Foreløpig er den kun tilgjengelig på 26er og 29er gafler samt shock.

http://www.foxracingshox.com/icd/index.html

Gutta leker seg i bakgården

Dette er gutta som kan leke seg, men det er klart det er ikke så vanskelig når man både har utstyret, fasilitetene, bor på riktig sted, og ikke minst kan tjene penger på å gjøre slikt.

Dette er ren morro fra første til siste sekund. Se og nyt.

Videoer fra Finale Ligure

Her er et par filmer som til nå er laget av Knut Espen og meg.

Vi har fremdeles masse videomateriale å jobbe med, men jeg tror at kort oppsummert sier disse videoene det meste av det vi opplevde fra sykkelsetet disse 4 dagene.

PS! Når du ser på videoene, husk å sette kvalitet til 720p for best opplevelse

Le Manie – området vi syklet i første og siste dag. Samme stier som brukesi Finale24h, 24 timers rittet.

San Bernardino – Dag nummer 2 hvor vi hadde utrolig flaks med valgene våre, etter gode anbefalinger fra karen som driver The ultimatebikeshop.

 

Nato Base (Piano del Corsi) – nedlagt Nato Base på 1100 moh et par mil innover og oppover fra Finale.

Finale Ligure – The Final…

Vi avsluttet med siste dagen i Le Manie distriktet, på stiene vi ble guidet første dagen. Vi tok en tur på disse stiene igjen for å oppleve den fantastiske utsikten og ikke minst de fantastiske stiene, forøvrig de samme stiene som Finale 24h rittet som gikk av stabelen 19. – 20. Mai. Det var flott vær denne dagen også, dog ikke fullt så varmt som første dagen, men ikke langt unna.

Vi tok også en av de mer spennende stiene der oppe også, dvs en enduro/dh løype som gikk nedover og nedover og nedover, med noen drop og hopp på veien, grusen var såpass løs at med vårt utstyr inkludert dekk var ikke helt tilpasset forholdene, men vi kunne allikevel ikke dy oss, vi satte utfor. Det ble en fin tur, men med bruk av apostlenes hester tilbake. Det var verdt strevet.

Etter noen runder i løypa var det klart for en pit-stop, på vei tilbake til Ristorante Ferrini møtte vi Megan igjen som vi syklet med første dagen, hun skulle ta med noen venner rundt i løypa for å finpusse linjene før 24-timers rittet. Hun endte forøvrig på 3. plass i kvinne elite klasse med 17 runder i den 8,2 km lange løypa med 350 høydemeter. Ikke verst.

På Ferrini fikk vi oss en deilig lunch, Pasta pesto, hjemmelaget, med Coke og en Espresso doppio til dessert.

Etter lunchen var det tid for å komme seg tilbake, vi ble anbefalt en ny sti som gikk nedover til landsbyen og vi satset på denne. Det var igjen ikke noe dumt valg, vi kom ned i et gammelt elveleie, en slikkelig lang «rock garden» kan man si hvor vi fikk ristet skikkelig fra oss. Dette ble slutten på 4 fantastiske dager på fantastiske stier.

Finale Ligure – Nato Basen – Dag 3

Den tredje dagen gikk turen med shuttle (hotell sjefen kjørte oss med Hotel Van’en) til Nato Basen, et kjent område som ligger på en av de høyere toppene bak Finale Ligure. Dette er en gammel nedlagt Nato Base som ligger på ca 1100moh. Da vi kom opp hit blåste det katter og hunder, det kom flere opp dit etterhvert som skulle ta turen ned.

Vi startet med en liten klatring og deretter åpenbarte det seg en kjempe fin flyt sti som buktet seg nedover, etterhvert gikk det over i en fin grusvei som hadde fine doseringer nedover, helt til vi endte på en tverr vei. Derfra gikk turen videre ut til asfalt veien hvor vi måtte begynne oppstigningen igjen av de høydemeterne vi tapte på denne fantastiske nedkjøringen. I skogen her møtte vi tilogmed noen som kjørte motocross, dette var tydeligvis helt akseptabelt i denne skogen….

Vi klatret opp til toppen igjen og fortsatte litt videre nedover på asfalt til vi kom til en liten Ristorante, her inntok vi en lunch bestående av pasta som vanlig, en cola og en farris. Etter lunchen skulle vi ut pg finne stien som skulle ta oss hjemover, og selvfølgelig nedover,vi var jo fremdeles på 1000moh og bodde på ca 5moh (siden vi bodde i 2.etg.). Det ble kaldt å begynne på igjen, men vi fant stien. Den åpenbarte seg etterhvert i en vanvittig fet nedkjøring, vi brukte vel ca 1t på denne….helt utrolig. Vi la inn en liten fotosession, dette ble resultatet:

Det kommer en video edit etterhvert fra filmingen vi gjorde også. Etter dette run’et endte vi til slutt på en grusvei som tok oss videre nedover og til slutt ut på hovedveien. Deretter løette vi etter en sti som kunne ta oss videre til bunnen for å slippe å trille såpass mange høydemeter på asfalt, vi lette på kartet og fant noen stier der som så ut som noen fottur stier, men vi skulle jo ned og da er ikke det noen hindring. Vi fant noen gamle transport stier som tydeligvis var brukt i gamle dager.

Disse var bratte som fy fordi de gikk nesten rett nedover, det var bare å låse bakhjulet, håpe at det bremset nok og legge til litt brems på forhjulet, det gikk så bremseskivene ble ganske så varme etterhvert.
Vi endte til slutt opp i Calice Ligure en liten landsby rett ovenfor Finale. Vi trillet gjennom trange ganger ned til bunnen av dalen, og trillet fint tilbake til Piazzaen for et par velfortjente Birra.

Finale Ligure – Max Flax – Dag 2

Idag hadde vi maks flaks, etter å ha surret litt rundt i Finale Borgo, sjekket ut «The Ultimate Bikeshop» og Finale FreeRide, stakk vi innom en annen sykkelbutikk hvor vi fikk noen tips til dagens tur og KE fikk kjøpt seg en kul sykkeltrøye. Vi tråkket opp til San Benardino, 350 høydemeter på asfalt opp til dette lille stedet, vi spiste lunch fordi klokken allerede var blitt 12:00 og vi var sultne (som vanlig…) Vi spiste en fantastisk lunch, Chinghiale Ravioli, Cola, Aqua Frizzante (for å få i oss litt mineraler…) og avlsuttet med en esperesso på toppen. Utrolig godt, og ikke minst billig og fantastsik utstikt.

Deretter fant vi stien vi lette etter og hadde fått anbefalt i Fiale Borgo. Ikke uten grunn at denne var anbefalt av en lokal sti-sykler. Vi syklet på masse flyt gjennom fin skog, stier med stein og fjell. Deretter bar det nedover og vi havnet inn på en sti for turgåere litt for smal og bratt til at den kunne sykles og vi mistenkte at vi var på feil vei, men vi tok uansett sjansen på å fortsette. Det var ikke det dummeste vi hadde gjort, tvert imot. Plutselig åpnet det seg og stien ble en fin smal singletrack som snodde seg gjennom en trang dal med gamle grotter på sidene. Helt utrolig.

Etter dette fløt stien videre nedover mot Finalpia, utrolig fin flyt nedover hvor det åpnet seg til slutt med kjempe fin utsikt.

Vi kunne ikke gi oss enda, vi hadde tross alt en del høydemeter å gå på. Vi skimtet en liten sti i enden av veien som gikk mellom vinrankene og olivenlundene, vi syklet på og endte til slutt opp på gårdsplassen til en liten gård hvor veien fortsatte gjennom trange ganger bratt nedover til Finalpia. Fantastisk.

Her endte turen for idag, søndag den 12.05.2012.