Bike build complete!

Finally the bike build is complete. After the frame kit was delivered by Probike (http://www.probike.no), the fork delivered by Cyklon (http://www.cyklon.no )  and the drivetrain by Cycleservice Nordic (http://www.cycleservicenordic.com ) it was ready for building with following components.

Frame: Ibis Mojo HD3 with Fox X2 shock, Black.

20160321_193126

Kit: SRAM XO, Reverb stealth dropper post (150mm), tires Schwalbe Magic Mary TS front and Hans Dampf TS SG rear. Using my existing cockpit RaceFace Atlas 35/35mm stem with SixC 800mm carbon handlebar. Brakes: XTR Trail with 203/180mm. Seat will be a Fabric Scoop. Wheels: Syntace W35 (hitorque)

20160320_15485620160320_154908

The fork: Fox 36 factory with HSC/LSC adjust

20160320_154903

The whole job was done by the eminent bike techy Claes Henrik Nitteberg (http://www.claeshenriksykkel.no), he is one of the best, no question about that.

More to come with full spec and pictures from the first ride.

Nye kolleksjoner fra Race Face og Troy Lee

Race Face Stage er navnet på den nye kles kolleksjonen til Race Face. Dette er en kolleksjon som er ypprlig tilpasset sti- og enduro sykling. Race Face postet nettopp dette bildet på insta for litt siden :racefacestage

 

 

Mye mer informasjon er vanskelig  å oppdrive, hanskene ble lansert i 2014 og kan sjekkes ut her . Bikeradar har testet de her. Ellers vanskelig å finne mer informasjon, men kolleksjonen skal være i butikk fra April. Jeg synes denne serv veldig sepennende ut, ikke mange i Norge som forhandler Race Face, men bikeshop.no og vpg.no har noe. Spennende å se om de tar ikke denne kolleksjonen. Jeg er nysgjerrig.

Troy Lee Designs kommer med en rekke nyheter skriver enduro-mtb på sine sider. Jeg har lastet ned katalogen og du kan se den eller laste den ned her. Skyline serien som er Troy Lee’s mest populære serie for All Mountain sykling har fått nye farger og design. De har også lansert en mer tettsittende XC kolleksjon som heter «ACE». Bruker ikke så mye tid på den her.Ruckus ble totalt redesignet i fjor, og i år kun mindre justeringer, denne kolleksjonen har trøyer med 3/4 lange ermer, noe jeg selv synes er komfortabelt. http://enduro-mtb.com/en/news-troy-lee-designs-2015-apparel-protection/

 

 

Upgrades: Ny cockpit

Årets første oppgradering blir en ny cockpit. Styre og stem. Når jeg ansett skal kjøpe nytt vil jeg sate på den «nye» styre/stem diameteren som er 35mm. 35mm ble først og fremst introdusert for landeveissykler. Tro det. 35mm gjør det mulig for produsentene å lage bredere styrer og samtidig opprettholde makismal styrke og stivhet, samt minimal vekt, iom at en økt diameter i innfestning medfører økt stivhet. Styret skal ha minimm 760mm bredde og makismalt 20mm rise. Stemet skal være makismalt 60mm, en reduksjon på 15mm fra originalt. Jeg har lest noen tester og kikket litt rundt på forskjellige produsenter Easton, Renthal, Race Face, Syntace, AMS, Joystick mm. Value for money er også viktig da jeg ikke ønsker å tømme lommeboka.

kEgentlig ville jeg valgt Allmountainstyle eller Joystick stem, men å betale over 1000 kr for stemet, vet jeg ikke om jeg har lyst til. Ja, AMS stemet er 10-20gr lettere og ser sykt fett ut. Joystick er fristende det også, men også litt vanskelig å få tak i samt dyrt. Så langt er det en Race Face combo som frister mest, har fått god uttelling i tester og har utseende med seg.

Fortrinnsvis ønsker jeg med blå dekaler da dette vil matche sykkelen bra, men det kommer an på tilgjengelighet og er ikke det viktigste.

Enduro Magazine test

20120327-IMG_9555-780x520

VitalMTB test

max_sixc_spot_a_104348

Fra «draft» arkivet: #Nesbyenduro 1. – 3. august

Etter et dypdykk i arkivet (drafts) kommer her en forsinket oppsummering fra #NesbyEnduro i #80twentyseries. Bruker disse minnene til motivasjon foran en ny sesong som smeltes frem i disse tider.

I begynnelsen av august 2014….

Fredag. Kjørte oppover til Nesbyen på fredag ettermiddag i håp om å få tatt en tur for å kikke på løypene fredag kveld. Etter ankomst og etter å ha booket inn på Qvisten, fikk jeg på meg utstyret og syklet avgårde og over på østsiden. Halvveis opp møtte jeg Ove som var igang med å merke de siste SS’ene. Slo følge med han oppover slik at jeg fikk orientert meg litt. Vel oppe på «Utsikten» bestemte jeg meg for  å prøve å nå toppen og starten på SS1 før det ble mørkt, til tross for advarsler om at det var langt, tenkte «det kunne ikke være så langt vel….)

Det var det. 40min senere:

20140801_212003

SS1 var kanskje den råeste og tyngste etappen, men ca 10min gjennomføringstid (for oss midt på tre iallefall). Etappen hadde alt, da mener jeg alt fra tekniske knotestier på toppen hvor det var ganske vanskelig å finne flyten, til veldig bratte segmenter med 90 grader svinger, off camber med røtter, løs stein osv. Avslutnignen med relativt steinete, men noen fete doseringer og veldig raske strekker på slutten, men også en liten syrekneik fikk hele kroppen kjørt seg. Utfordrende.

Etter å ha testet hele SS1 og halve SS2 på fredag var det tid for en øl og natta.

Lørdag. Ventet på 3 kamerater til Nesbyen, Knut Espen, Stian og Roy, men etter frokost var de fremdeles på vei, så jeg tenkte å sjekke ut en av etappene på vestsiden. Fikk syklet meg opp til SS3 og ned til Qvisten igjen, da hadde 2/3 ankommet. Roy var forsinket fordi han måtte ta seg av tvillinggutta sine, men skulle komme senere. Vi shutlet alle tre opp til Utsikten. Knut Espen og Stian tok fatt på klatringen mot toppen av SS1, mens jeg tok en full gjennomkjøring av SS2. SS2 var utrolig rå, startet med litt knot og mye stein, deretter et lengre tråkkeparti, etterhvert noen sykt raske segmenter før man dro over veien, og stupte ned til siste del som også skulle være seeding senere på dagen. Møtte gutta på Shell senere for så å dra opp til vest siden igjen for å sjekke ut SS4. SS4 var helt klart sjarmøretappen, men med den klart tøffeste stigningen for å komme til start ventet belønningen rett nede i lia. SS4 gikk hadde et helt sinnsykt flytsegment som gikk i noe som  i gamle dager ble brukt som tømmer renne. Stien gikk i et dalsøkk nedover med svinger som doserte i åssidene, det var bare å slippe på, rett og slett. Sykt fett. SÅ var det tid for seeding, det hadde vært opphold hele dagen, men nå skulle det begynne å regne, noe skikkelig og. Fikk utdelt start nr. i øsende regnvær, vi ventet ca 1t på start i øsende regnvær, og starten gikk i øsende regnvær. Seedingen gikk greit bortsett fra at jeg stoppet i en liten minifuru, hvor jeg tapte 10-15 sek. Bortsett fra det kom jeg igjennom. Etter en dusj var det tid for en Blues burger, den smakte!

Takk til Sitan for foto

nesbyenduro-2

Søndag og raceday. Siden de kødda til tidtagingen til Stian var jeg den første i gjengen som startet som nummer 47. Det var opp tidlig få i seg litt mat, shutle halvveis til start og nesten krabbe i 40min med sykkel på slep for å komme seg til start.

20140803_104736

SS1 startet med hårete linjevalg, slo foten i en stubb, fikk jævlig vondt, var sykt sliten etter 3min, de resterende 8 minuttene var det bare å holde seg fast i styret og håpe på det beste. Holdt meg på sykkelen hele veien ned, hadde blodsmak i kjeften de siste 5 minuttene. Løypa var fantastisk men krevende, teknisk topp parti, bratt mellomparti med off camber, små dropp 180 graders svinger og en rask siste seksjon med doseringer. Etter å ha fått tilbake pusten var det bare å ta fatt på klatringen tilbake til Utsikten og starten på ss2. SS2 begynte litt steinete, deretter et forholdsvis langt tråkkeparti, en ting er iallefall sikkert det må trenes mer for å få bra tid på en slik etappe. En veldig rask avslutning hvor vi også kjørte seedingen lørdag. Så bar det gjennom Nesbyen «sentrum» til andre siden av dalen. SS3 gikk så derre. Klatringen til ss4 var ekstrem tung, den lengste av dem alle, med allerede slitne ben var det en lang klatring. SS4. Dette skulle bli den ultimate feteste etappen ever! Med litt tråkking i starten bærte det nedover i de gamle «tømmerrennene» som tidligere gikk i de små dalsidene som nå ble brukt som doseringer, det gikk sykt fort nedover her.

IMG_20140804_002520

Sammenlagt resultatet i gjengen ble som følger:

40. Fredrik Arnesen

48. Roy Ripe

54. Knut Espen Bryhn

55. Stian Bergeland

(beklager å måtte rippe opp i dette igjen, gutter….)

Vel møtt til revansj i 2015. Lapierre gutta.

KE og FA Nesbyen

New bike: Lapierre Zesty AM 527 2014

Finally my new bike is in place after a successful handover of my previous Zesty 714. The choice fell on the brand new Lapierre Zesty AM 527 with 650b wheels setup. So far is the impressions just excellent. What surprises me the most, is how good it climbs, it does so just fantastic.

20140326-215941.jpg

To me climbing is as important as well ass descending With a bike, because my day to day rides always includes as musc ascending as descending, always. And usually not only easy climbs, but some really steep ones too. When I move my back to the front of the seat and pushing my arms Down to get as much contact and the weighting as efficient as possble for steep climbs, the bike just sticks to the ground, the front Wheel does not leave the track at all. The 650b Wheels adds the small additional efficiency (vs 26″) in the rolling neccessary to complete smaller and bigger obstacles on the trail when climbing. Descending is something I do with a lot more confidence with this bike  than any other bike previously.

DCIM102GOPRO

The wide back triangle have received a lot of negative feedback and all tests of the early prototype said it hoped this would change. At the first I actually that my shoe touched the wide back end slightly, however after some rides with my new Enduro Crossmax shoes I don’t touch the back end at all anymore, I adjusted my cleats  a few mm closer to the crank, and after that, no problems at all. But I can imagine if you use wider shoes, and maybe if you have really big feet, you might face a problem with it, but if you consider the bike, just make sure you try it with your shoes. To me the wide backend add confidence and stability to the back end, and makes you really good during turns at high speed, its easy to break the bike down in the turns which allows to to keep the speed up and accelerate out of it. The bike is really stiff, the back triangle is stiffer than my previous full carbon Zesty 714, the Zesty AM 527 have got a aluminium back triangle now. It Works.

2014-04-16 20.46.30

On straight singletracks, its easy to get up to speed, it accelerates very well, easy to pump forward, I feel the Fox CTD fork is good, but I almost all the time using the descend function, i feel the trail function becomes to stiff, would probably prefer to have that option a bit firmer. This is maybe better on the higher end shocks and forks, I think the Evolution forks and shocks from Fox have mechanical «Locks» inside, this might be the reason. I am considering upgrading them both.

DCIM102GOPRO

The tires, Schwalbe Nobby Nic 2.25 Evolution is a bit too hard for wet norwegian spring trails. I have already bought Hans Dampf Trailstar which I am going to set up tubeless. Actually I had my first small accident descending one of my local favourite trails in wet rainy conditions, blaming the tires I went down sideways because of some slippery roots and rocks, my left shoulder still hurts. I had a puncture too after that one, and without a 27.5 tube in my backpack, it was a long walk back home…..

2014-04-15 21.00.05

The brakes, Formula RX has been performing well, even in wet conditions, but I have since the beginning used the Shimano ICEtech discs with them. That worked out well. Since I love the levers on the XTR Trail brakes, I have now changed the brakes.

DCIM102GOPRO

The cockpit, a mix of Nico’s own handlebar made by FUNN in combination with a Easton 70mm stem, is ok. The handlebar is just wide enough with 740mm, I am considering changing to a even wider one, and a Shorter stem, I think a Shorter stem (which I used at my previous Zesty) will improve Control in the cockpit. 20140326-220104.jpg The frame looks awesome, thats my opinion, despite the look of Lapierre’s official Pictures on their web site. The frame colours look even better in real life, the best frame design on the  Zesty and Spicy range I think.

It is well equipped with XT Shadow + and SRAM cassette and SLX shifters. The brand New RaceFace wheelset is ok, approx 1800 grams and 25mm outer width and 21mm inner Width. RaceFace says a tubeless Conversion kit is available, I Wonder where, anyone knows? Will try NoTubes universal valves to see if it works. However, the price tag it comes With I expect a bit  better equipment generally, and less mixture of Shimano and SRAM. I dont understand either that they put on a KS dropper post instead of the absolutely better Reverb. I have experienced the KS dropper post to fasten from time to time and requiring a hand to loosen it, this cant happen when I am in the middle of a Enduro competition. I Guess the frame do compensate though, because it is just awesome.

Lapierre Zesty 714 2012 til salgs!

Zest7142012

Jeg selger min Lapierre Zesty 714 2012.

Den selges til fordel for en enda mer Enduro vennlig sykkel for 2014 sesongen. Dette er en fantastisk sti-sykkel jeg har hatt enormt mye glede av.

Ta kontakt for mer detaljer. Sykkel selges fortrinnsvis uten eller med alternative bremser.

Den selges med følgende spec:

Oppgraderinger i kursiv

Frame: ZESTY 714 Full Carbon OST+® 140mm Tapered HeadTube
Shock: FOX Float RP2 HV 200 for OST+®
Fork: FOX Float RL Fit 140mm Tapered Black 15 mm
Headset: Alloy Semi-Integrated Cartridge Tapered
Bottom Bracket: SHIMANO BB7141A
Crankset: SHIMANO XT FCM780 32×24 XL / 175mm m/RaceFace bash guard
Stem: Easton Haven Stem 2012 70mm – 31.8mm – Black/Mag Faceplate
Seatpost: Rock Shox Reverb Seat Post 2012
Handlebar: RaceFace Turbine 3/4 Riser Bar 2012 31.8mm x 725mm 
Front derailleur: SHIMANO XT 2×10 speeds
Rear derailleur: SHIMANO XTR RDM980SGS 10 speeds
Brakes: Shimano XTR Trail
Shifters: SHIMANO SLX
Saddle: FIZIK Gobi XM Mg Black/Red 2012
Wheel: EASTON EA70 XCT Black 15mm 26? / EASTON EA70 XCT Black 9x135mm 26?
Sprocket: SHIMANO Deore CS-HG62-10 11×36 10 speeds
Tires: Schwalbe Nobby Nic 2.4 F & R OR Maxxis Advantage 2.2
Weight: 11.6 Kg. (original spec uten pedaler)
Size: 46 (Medium)

Finn annonse:                                                                        http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=45642432&editAd=true

Annonse terrengsykkel.no

IMG_2778 IMG_2777 IMG_2776 IMG_2775 IMG_2767 IMG_2768 IMG_2772 IMG_2773 IMG_2774 IMG_2766 IMG_2765 IMG_2764 IMG_2763 IMG_2762

Bronson, Carbine og Lapierre geometri sammenligning

Etter at jeg begynte å søke etter ny sykkel for 2014 sesongen har jeg gjort en liten sammenligning av noen alternativer, det er flere alternativer der ute som kan være aktuelle, men dette er de jeg har sammenlignet nå. Bruken skal være dedikert stisykling og forhåpentligvis deltagelse i Enduro rittene til sommeren, håper også på minst en eller to utenlandsturer med topptur/enduro sykling. Alle modellene jeg har plukket ut er 650b/27.5 hjulstrørrelse

  • Lapierre Zesty AM og Trail
  • Lapierre Spicy

  • Santa Cruz Bronson

  • Intense Carbine

Carbine275

Jeg har sett etter Top Tube length, Head Angle, Seat Angle og Chainstay Length.

Spesielle observasjoner:

  • Top tube length er betydelige lenger på Zesty enn Bronson or Carbine, har ikke fått wheelbase data på Zesty, uansett tar man chainstay length og head angle i betraktning ser ikke dette ut til at det ender i betydelige forskjeller på wheelbasen. Bronson har lenger chainstay, men kortere Top tube samtidig som HA er lik og SA 1 grad slakkere på B.
  • likheten mellom Carbine or Bronson er slående bortsett fra Chainstay length som er betydelig lenger på Bronson, som kan bidra til bedre stabilitet i høye hastigheter
  • Head Angle er lik på alle bortsett fra Zesty Trail som er noe brattere og Spicy som er slakkere, men som bekrefter deres ytterpunkter i Sti/Enduro segmentet, og bekrefter også likheten til segmentene til B, C of ZAM
  • Lavest (slakkest) Seat Angle har Carbine og faktisk nesten 7.2 mm kortere Chainstay – hva betyr dette for klatreegenskapene sammenlignet? Spesielt for «sittende» syklister kan dette ha en negativ effekt
Medium ramme Bronson Carbine 275 Zesty AM Zesty Trail Spicy Mål
Top Tube 584.2 584.2 605 600 605 mm
Head Angle 67 67 67 69 66.5 degree
Seat angle 73 72.5 74 74 73.5 degree
Chainstay length 439 431.8 430 446 430 mm
Wheelbase 113.93 112.27 N/A N/A N/A cm

Detaljer:

Zesty AM

Image

Zesty Trail

Image

Spicy

Image

Bronson

Image

Carbine 275

Image

Livigno – det ultimate stedet for en mountainbiker

Flyt.

Flyt er et psykologisk begrep for kreativt arbeid blant annet gjort kjent av Mihály Csíkszentmihályi. Når man er i flyt går arbeidet lett som en lek, man blir fullstendig oppslukt og kan oppleve at begreper om tid og rom forsvinner fullstendig.  (Kilde: wikipedia.no)

Jeg lette etter et ord som kunne beskrive turen vi nettopp kom hjem fra på best mulig måte. Jeg endte opp med «Flyt». Etter å ha drevet med mountainbiking siden starten på 90-tallet vet man hva man er ute etter for å få den ultimate opplevelsen. Man trenger selvfølgelig ikke å ha drevet med dette i 20 år for å skjønne det, men uansett. Vi mountainbikere leter konstant etter den ultimate stien med optimal lengde som kan bidra til nettopp det definisjonen sier, ar arbeidet går som en lek og man blir fullstendig oppslukt slik at man mister begrep om tid or rom, kun nytelse av flyt. Lange strekninger med steinete partier. Akkurat passe krappe svinger, som gir utfordringer nok i å mestre god svingteknikk for å opprettholde fart og balanse, bratte partier som virkelig krever bremsekraft. Bratte fjellsider som gjør at man må holde konsentrasjonen og blikket opp og fremover når det går fort.

Det er ikke uten grunn at Hans Rey, trial og mountainbike legenden, har påtatt seg oppgaven å være talsperson for Livigno og for å reklamere for dette stedet for sin enorme potensialet som Europas beste mountainbike sted. Det var også her han hentet inspirasjonen til «Flow Country Trail» konsept.

Det var akkurat dette vil skulle få sjansen til å oppleve disse 4 dagene.

Første dag. Ble brukt i Mottolino Bikepark, en fantastisk bikepark med mange forskjellige nedfarter, alt fra svart World Championship 2005 løype til fine singletracks i rød og blå fargekode. Det fine med parken var at den hadde mange nedfarter som passet våre sti sykler med 140mm vandring. Hadde selvfølgelig vært en fordel med noe mere vandring. Vi var også innom en noen North shore elementer som var bygget. Uansett var det flere fine tekniske partier.

Andre dag. Det var duket for en dagstur denne dagen, været så ut til å bli helt strålende. Vi studerte sykkelkartet nøye for å finne en sti vi hadde hørt mye positivt om. Vi hadde så vidt prøvd å finne denne stien dagen før også uten hell. Dette skulle være en sti som av Hans Rey ble kalt «The Flow Country Trail». Når vi først fant den, var det ikke noe tvil om at denne stien skulle leve opp til navnet sitt. Vi snakker om en sti med flyt av dimensjoner, totalt på hele turen som var ca 20km var det totalt 4 stigninger på til sammen 6-700hm, men vi snakker om lange strekninger med fantastisk flyt inkludert tekniske seksjoner, med veldig bratte fjellsider som stuper 100m rett ned, krappe svinger og bratte steinete seksjoner. Siste del av stien gikk langs en elv og ned i skogen, slakke svinger nedover hele til dels steinete i starten bød på masse action og mye fart.

Tredje dag.  Denne dagen hadde vi bestemt oss for å utforske virkelig høyde. Carrosello 3000. Sykling fra nesten 3000moh ned til Livigno på 1850moh. Det var grått vær og nokså overskyet, vi tenkte ikke en gang tanken på å sykle de 1000hm opp til toppen, Gondolen var stengt, så vi fikk gubben på hotellet til å kjøre oss til topps. Det er den bratteste kjøreturen jeg har hatt noen gang

.2013-09-29 13.42.57         2013-09-29 13.18.52

Da vi kom til toppen hadde vi blant annet kjempe utsikt til stien i fjellsiden på andre siden der vi hadde vært dagen før. Det var relativt dårlig vær, overskyet, men god sikt og ikke noe regn. Det var klart for å finne stien ned, den var utrolig snirklet seg nedover fjellsiden ca 600hm nedover. til vi endte opp i dalen ved en liten elv med ei lita bru over til et spisested som hadde stengt for sesongen. Derfra gikk det grusvei den siste biten rundt fjellet og tilbake til Livigno. Se ruten her http://www.endomondo.com/routes/255790159

Fjerde og siste dag. Vi våknet til pissregn,  og ble liggende litt ekstra før vi gikk til frokost. Kontinuerlig sjekket vi været og håpet at det skulle bli bedre. Det ble det ikke. Vi besluttet å ta en kjøretur til St. Moritz, for samtidig å se etter stiene som går ned begge sider av Bernina passet. Vi var tilbake på hotellet tidlig på ettermiddagen, og vurderte frem og tilbake flere ganger om det skulle bli en tur eller ikke, til slutt tok Knut Espen ansvar gikk ned og sjekket om noen kunne kjøre oss opp på fjellet. Det ble en utrolig fin repetisjon av Dag 2.

Sykkel- og reisekamerat Knut Espen har også skrevet fra turen, det kan lese her:

http://knutespen.wordpress.com/2013/10/02/mountainbike-paradise-livigno-2013/

opp ↑