Kit: SRAM XO, Reverb stealth dropper post (150mm), tires Schwalbe Magic Mary TS front and Hans Dampf TS SG rear. Using my existing cockpit RaceFace Atlas 35/35mm stem with SixC 800mm carbon handlebar. Brakes: XTR Trail with 203/180mm. Seat will be a Fabric Scoop. Wheels: Syntace W35 (hitorque)
The fork: Fox 36 factory with HSC/LSC adjust
The whole job was done by the eminent bike techy Claes Henrik Nitteberg (http://www.claeshenriksykkel.no), he is one of the best, no question about that.
More to come with full spec and pictures from the first ride.
Det var utrolig kult å bli spurt om å bli med i Team Ibis foran 2016 sesongen. Dette betyr først og fremst sosialt og morro, spesielt siden en del av oss bor forholdsvis nærme hverandre.
For det andre blir det drit kult å bytte ut litt utstyr og bygge en helt ny Ibis Mojo HD3. Jeg kommer tilbake med litt info rundt byggingen av denne, det kommer ikke til å bli noe veldig spesielt med det bygget, men det blir et forholdsvis fornuftig bygg med dønn solide komponenter.
For det tredje blir det kult å gå på en ny sesong i 8020 serien, forrige sesong hadde jeg ambisjoner om flere ritt, men familiesituasjonen med en liten tass (Jakob f.28.09.2014) i hus var nok ambisjonene litt for høye. I år derimot håper jeg å få mer tid til å delta i flere ritt i 8020 serien. Det blir fett.
Torsdag kveld holdt Aslak Mørstad et lite foredrag om stisykling i og rundt Oslo. Han fortalte litt om seg selv, sitt arbeide som er å drive butikk og kursing innenfor sti- og enduro sykling, avslutningsvis bittelitt om Norrøna sin Fjørå kolleksjon. Det ble også vist mange bilder underveis fra diverse turer sommer som vinter, høyt og lavt i Nord og Sør.
Aslak snakket om hvor heldige vi er i Norge hvor mange bor slik til at stiene ligger i umiddelbar nærhet til der vi bor, som jo er sant. Personlig har jeg og mange av mine sykkelkompiser mindre enn 5min til fantastiske stier.
Et av mine favoritt Norrøna plagg er selvfølgelig Fjørå flex buksa. Må snart ha ny da den jeg har er utslitt. Kan brukes til alt.
Aslak hadde også med noen fete sti- og enduro sykler blant annet en Santa Cruz Nomad som jeg selvsikler litt på må jeg innrømme. Kanskje det blir en, en vakker dag?
Har selv vært på kurs med Aslak og det anbefales på det sterkeste om du er kin på å lære mer om stisykling og hvordan håndtere terrenget foran deg med riktig teknikk, både bortover, oppover og nedover. Svingteknikk, hopp, dropp, crux, sittestilling, bruk av sykkel m.m.
Alt i alt en grei forestilling, synes tross alt at Norrøna kunne skiltet med noen rabatter på en slik kveld, de tar seg jo vel godt betalt generelt sett og når man har mange entusiastiske syklister innom en kveld hadde det vært en fin gest.
Rosnes Bøkeskogen langs vannet helt til Kjellandsvik gård – over og opp Rambergløypa til Rambergtoppen – Enduro stien ned til Refsnes til Rød gård – Gullholmsundet – Stalsberget til Reier og Reier enduro ned til Søly.
Race Face Stage er navnet på den nye kles kolleksjonen til Race Face. Dette er en kolleksjon som er ypprlig tilpasset sti- og enduro sykling. Race Face postet nettopp dette bildet på insta for litt siden :
Mye mer informasjon er vanskelig å oppdrive, hanskene ble lansert i 2014 og kan sjekkes ut her . Bikeradar har testet de her. Ellers vanskelig å finne mer informasjon, men kolleksjonen skal være i butikk fra April. Jeg synes denne serv veldig sepennende ut, ikke mange i Norge som forhandler Race Face, men bikeshop.no og vpg.no har noe. Spennende å se om de tar ikke denne kolleksjonen. Jeg er nysgjerrig.
Troy Lee Designs kommer med en rekke nyheter skriver enduro-mtb på sine sider. Jeg har lastet ned katalogen og du kan se den eller laste den ned her. Skyline serien som er Troy Lee’s mest populære serie for All Mountain sykling har fått nye farger og design. De har også lansert en mer tettsittende XC kolleksjon som heter «ACE». Bruker ikke så mye tid på den her.Ruckus ble totalt redesignet i fjor, og i år kun mindre justeringer, denne kolleksjonen har trøyer med 3/4 lange ermer, noe jeg selv synes er komfortabelt. http://enduro-mtb.com/en/news-troy-lee-designs-2015-apparel-protection/
Årets første oppgradering blir en ny cockpit. Styre og stem. Når jeg ansett skal kjøpe nytt vil jeg sate på den «nye» styre/stem diameteren som er 35mm. 35mm ble først og fremst introdusert for landeveissykler. Tro det. 35mm gjør det mulig for produsentene å lage bredere styrer og samtidig opprettholde makismal styrke og stivhet, samt minimal vekt, iom at en økt diameter i innfestning medfører økt stivhet. Styret skal ha minimm 760mm bredde og makismalt 20mm rise. Stemet skal være makismalt 60mm, en reduksjon på 15mm fra originalt. Jeg har lest noen tester og kikket litt rundt på forskjellige produsenter Easton, Renthal, Race Face, Syntace, AMS, Joystick mm. Value for money er også viktig da jeg ikke ønsker å tømme lommeboka.
kEgentlig ville jeg valgt Allmountainstyle eller Joystick stem, men å betale over 1000 kr for stemet, vet jeg ikke om jeg har lyst til. Ja, AMS stemet er 10-20gr lettere og ser sykt fett ut. Joystick er fristende det også, men også litt vanskelig å få tak i samt dyrt. Så langt er det en Race Face combo som frister mest, har fått god uttelling i tester og har utseende med seg.
Fortrinnsvis ønsker jeg med blå dekaler da dette vil matche sykkelen bra, men det kommer an på tilgjengelighet og er ikke det viktigste.
Etter et dypdykk i arkivet (drafts) kommer her en forsinket oppsummering fra #NesbyEnduro i #80twentyseries. Bruker disse minnene til motivasjon foran en ny sesong som smeltes frem i disse tider.
I begynnelsen av august 2014….
Fredag. Kjørte oppover til Nesbyen på fredag ettermiddag i håp om å få tatt en tur for å kikke på løypene fredag kveld. Etter ankomst og etter å ha booket inn på Qvisten, fikk jeg på meg utstyret og syklet avgårde og over på østsiden. Halvveis opp møtte jeg Ove som var igang med å merke de siste SS’ene. Slo følge med han oppover slik at jeg fikk orientert meg litt. Vel oppe på «Utsikten» bestemte jeg meg for å prøve å nå toppen og starten på SS1 før det ble mørkt, til tross for advarsler om at det var langt, tenkte «det kunne ikke være så langt vel….)
Det var det. 40min senere:
SS1 var kanskje den råeste og tyngste etappen, men ca 10min gjennomføringstid (for oss midt på tre iallefall). Etappen hadde alt, da mener jeg alt fra tekniske knotestier på toppen hvor det var ganske vanskelig å finne flyten, til veldig bratte segmenter med 90 grader svinger, off camber med røtter, løs stein osv. Avslutnignen med relativt steinete, men noen fete doseringer og veldig raske strekker på slutten, men også en liten syrekneik fikk hele kroppen kjørt seg. Utfordrende.
Etter å ha testet hele SS1 og halve SS2 på fredag var det tid for en øl og natta.
Lørdag. Ventet på 3 kamerater til Nesbyen, Knut Espen, Stian og Roy, men etter frokost var de fremdeles på vei, så jeg tenkte å sjekke ut en av etappene på vestsiden. Fikk syklet meg opp til SS3 og ned til Qvisten igjen, da hadde 2/3 ankommet. Roy var forsinket fordi han måtte ta seg av tvillinggutta sine, men skulle komme senere. Vi shutlet alle tre opp til Utsikten. Knut Espen og Stian tok fatt på klatringen mot toppen av SS1, mens jeg tok en full gjennomkjøring av SS2. SS2 var utrolig rå, startet med litt knot og mye stein, deretter et lengre tråkkeparti, etterhvert noen sykt raske segmenter før man dro over veien, og stupte ned til siste del som også skulle være seeding senere på dagen. Møtte gutta på Shell senere for så å dra opp til vest siden igjen for å sjekke ut SS4. SS4 var helt klart sjarmøretappen, men med den klart tøffeste stigningen for å komme til start ventet belønningen rett nede i lia. SS4 gikk hadde et helt sinnsykt flytsegment som gikk i noe som i gamle dager ble brukt som tømmer renne. Stien gikk i et dalsøkk nedover med svinger som doserte i åssidene, det var bare å slippe på, rett og slett. Sykt fett. SÅ var det tid for seeding, det hadde vært opphold hele dagen, men nå skulle det begynne å regne, noe skikkelig og. Fikk utdelt start nr. i øsende regnvær, vi ventet ca 1t på start i øsende regnvær, og starten gikk i øsende regnvær. Seedingen gikk greit bortsett fra at jeg stoppet i en liten minifuru, hvor jeg tapte 10-15 sek. Bortsett fra det kom jeg igjennom. Etter en dusj var det tid for en Blues burger, den smakte!
Takk til Sitan for foto
Søndag og raceday. Siden de kødda til tidtagingen til Stian var jeg den første i gjengen som startet som nummer 47. Det var opp tidlig få i seg litt mat, shutle halvveis til start og nesten krabbe i 40min med sykkel på slep for å komme seg til start.
SS1 startet med hårete linjevalg, slo foten i en stubb, fikk jævlig vondt, var sykt sliten etter 3min, de resterende 8 minuttene var det bare å holde seg fast i styret og håpe på det beste. Holdt meg på sykkelen hele veien ned, hadde blodsmak i kjeften de siste 5 minuttene. Løypa var fantastisk men krevende, teknisk topp parti, bratt mellomparti med off camber, små dropp 180 graders svinger og en rask siste seksjon med doseringer. Etter å ha fått tilbake pusten var det bare å ta fatt på klatringen tilbake til Utsikten og starten på ss2. SS2 begynte litt steinete, deretter et forholdsvis langt tråkkeparti, en ting er iallefall sikkert det må trenes mer for å få bra tid på en slik etappe. En veldig rask avslutning hvor vi også kjørte seedingen lørdag. Så bar det gjennom Nesbyen «sentrum» til andre siden av dalen. SS3 gikk så derre. Klatringen til ss4 var ekstrem tung, den lengste av dem alle, med allerede slitne ben var det en lang klatring. SS4. Dette skulle bli den ultimate feteste etappen ever! Med litt tråkking i starten bærte det nedover i de gamle «tømmerrennene» som tidligere gikk i de små dalsidene som nå ble brukt som doseringer, det gikk sykt fort nedover her.
Sammenlagt resultatet i gjengen ble som følger:
40. Fredrik Arnesen
48. Roy Ripe
54. Knut Espen Bryhn
55. Stian Bergeland
(beklager å måtte rippe opp i dette igjen, gutter….)