Fjørå singletrack by Aslak

Torsdag kveld holdt Aslak Mørstad et lite foredrag om stisykling i og rundt Oslo. Han fortalte litt om seg selv, sitt arbeide som er å drive butikk og kursing innenfor sti- og enduro sykling, avslutningsvis bittelitt om Norrøna sin Fjørå kolleksjon. Det ble også vist mange bilder underveis fra diverse turer sommer som vinter, høyt og lavt i Nord og Sør.

https://www.norrona.com/nb-NO/Products/fjora/

image

Aslak snakket om hvor heldige vi er i Norge hvor mange bor slik til at stiene ligger i umiddelbar nærhet til der vi bor, som jo er sant. Personlig har jeg og mange av mine sykkelkompiser mindre enn 5min til fantastiske stier.

image

Et av mine favoritt Norrøna plagg er selvfølgelig Fjørå flex buksa. Må snart ha ny da den jeg har er utslitt. Kan brukes til alt.

Aslak hadde også med noen fete sti- og enduro sykler blant annet en Santa Cruz Nomad som jeg selvsikler litt på må jeg innrømme. Kanskje det blir en, en vakker dag?

image

http://www.santacruzbicycles.com/en/us/nomad

Har selv vært på kurs med Aslak og det anbefales på det sterkeste om du er kin på å lære mer om stisykling og hvordan håndtere terrenget foran deg med riktig teknikk, både bortover, oppover og nedover. Svingteknikk, hopp, dropp, crux, sittestilling, bruk av sykkel m.m.

http://www.letth.no

image

Alt i alt en grei forestilling, synes tross alt at Norrøna kunne skiltet med noen rabatter på en slik kveld, de tar seg jo vel godt betalt generelt sett og når man har mange entusiastiske syklister innom en kveld hadde det vært en fin gest.

Reklamer

Fra «draft» arkivet: #Nesbyenduro 1. – 3. august

Etter et dypdykk i arkivet (drafts) kommer her en forsinket oppsummering fra #NesbyEnduro i #80twentyseries. Bruker disse minnene til motivasjon foran en ny sesong som smeltes frem i disse tider.

I begynnelsen av august 2014….

Fredag. Kjørte oppover til Nesbyen på fredag ettermiddag i håp om å få tatt en tur for å kikke på løypene fredag kveld. Etter ankomst og etter å ha booket inn på Qvisten, fikk jeg på meg utstyret og syklet avgårde og over på østsiden. Halvveis opp møtte jeg Ove som var igang med å merke de siste SS’ene. Slo følge med han oppover slik at jeg fikk orientert meg litt. Vel oppe på «Utsikten» bestemte jeg meg for  å prøve å nå toppen og starten på SS1 før det ble mørkt, til tross for advarsler om at det var langt, tenkte «det kunne ikke være så langt vel….)

Det var det. 40min senere:

20140801_212003

SS1 var kanskje den råeste og tyngste etappen, men ca 10min gjennomføringstid (for oss midt på tre iallefall). Etappen hadde alt, da mener jeg alt fra tekniske knotestier på toppen hvor det var ganske vanskelig å finne flyten, til veldig bratte segmenter med 90 grader svinger, off camber med røtter, løs stein osv. Avslutnignen med relativt steinete, men noen fete doseringer og veldig raske strekker på slutten, men også en liten syrekneik fikk hele kroppen kjørt seg. Utfordrende.

Etter å ha testet hele SS1 og halve SS2 på fredag var det tid for en øl og natta.

Lørdag. Ventet på 3 kamerater til Nesbyen, Knut Espen, Stian og Roy, men etter frokost var de fremdeles på vei, så jeg tenkte å sjekke ut en av etappene på vestsiden. Fikk syklet meg opp til SS3 og ned til Qvisten igjen, da hadde 2/3 ankommet. Roy var forsinket fordi han måtte ta seg av tvillinggutta sine, men skulle komme senere. Vi shutlet alle tre opp til Utsikten. Knut Espen og Stian tok fatt på klatringen mot toppen av SS1, mens jeg tok en full gjennomkjøring av SS2. SS2 var utrolig rå, startet med litt knot og mye stein, deretter et lengre tråkkeparti, etterhvert noen sykt raske segmenter før man dro over veien, og stupte ned til siste del som også skulle være seeding senere på dagen. Møtte gutta på Shell senere for så å dra opp til vest siden igjen for å sjekke ut SS4. SS4 var helt klart sjarmøretappen, men med den klart tøffeste stigningen for å komme til start ventet belønningen rett nede i lia. SS4 gikk hadde et helt sinnsykt flytsegment som gikk i noe som  i gamle dager ble brukt som tømmer renne. Stien gikk i et dalsøkk nedover med svinger som doserte i åssidene, det var bare å slippe på, rett og slett. Sykt fett. SÅ var det tid for seeding, det hadde vært opphold hele dagen, men nå skulle det begynne å regne, noe skikkelig og. Fikk utdelt start nr. i øsende regnvær, vi ventet ca 1t på start i øsende regnvær, og starten gikk i øsende regnvær. Seedingen gikk greit bortsett fra at jeg stoppet i en liten minifuru, hvor jeg tapte 10-15 sek. Bortsett fra det kom jeg igjennom. Etter en dusj var det tid for en Blues burger, den smakte!

Takk til Sitan for foto

nesbyenduro-2

Søndag og raceday. Siden de kødda til tidtagingen til Stian var jeg den første i gjengen som startet som nummer 47. Det var opp tidlig få i seg litt mat, shutle halvveis til start og nesten krabbe i 40min med sykkel på slep for å komme seg til start.

20140803_104736

SS1 startet med hårete linjevalg, slo foten i en stubb, fikk jævlig vondt, var sykt sliten etter 3min, de resterende 8 minuttene var det bare å holde seg fast i styret og håpe på det beste. Holdt meg på sykkelen hele veien ned, hadde blodsmak i kjeften de siste 5 minuttene. Løypa var fantastisk men krevende, teknisk topp parti, bratt mellomparti med off camber, små dropp 180 graders svinger og en rask siste seksjon med doseringer. Etter å ha fått tilbake pusten var det bare å ta fatt på klatringen tilbake til Utsikten og starten på ss2. SS2 begynte litt steinete, deretter et forholdsvis langt tråkkeparti, en ting er iallefall sikkert det må trenes mer for å få bra tid på en slik etappe. En veldig rask avslutning hvor vi også kjørte seedingen lørdag. Så bar det gjennom Nesbyen «sentrum» til andre siden av dalen. SS3 gikk så derre. Klatringen til ss4 var ekstrem tung, den lengste av dem alle, med allerede slitne ben var det en lang klatring. SS4. Dette skulle bli den ultimate feteste etappen ever! Med litt tråkking i starten bærte det nedover i de gamle «tømmerrennene» som tidligere gikk i de små dalsidene som nå ble brukt som doseringer, det gikk sykt fort nedover her.

IMG_20140804_002520

Sammenlagt resultatet i gjengen ble som følger:

40. Fredrik Arnesen

48. Roy Ripe

54. Knut Espen Bryhn

55. Stian Bergeland

(beklager å måtte rippe opp i dette igjen, gutter….)

Vel møtt til revansj i 2015. Lapierre gutta.

KE og FA Nesbyen

Bronson, Carbine og Lapierre geometri sammenligning

Etter at jeg begynte å søke etter ny sykkel for 2014 sesongen har jeg gjort en liten sammenligning av noen alternativer, det er flere alternativer der ute som kan være aktuelle, men dette er de jeg har sammenlignet nå. Bruken skal være dedikert stisykling og forhåpentligvis deltagelse i Enduro rittene til sommeren, håper også på minst en eller to utenlandsturer med topptur/enduro sykling. Alle modellene jeg har plukket ut er 650b/27.5 hjulstrørrelse

  • Lapierre Zesty AM og Trail
  • Lapierre Spicy

  • Santa Cruz Bronson

  • Intense Carbine

Carbine275

Jeg har sett etter Top Tube length, Head Angle, Seat Angle og Chainstay Length.

Spesielle observasjoner:

  • Top tube length er betydelige lenger på Zesty enn Bronson or Carbine, har ikke fått wheelbase data på Zesty, uansett tar man chainstay length og head angle i betraktning ser ikke dette ut til at det ender i betydelige forskjeller på wheelbasen. Bronson har lenger chainstay, men kortere Top tube samtidig som HA er lik og SA 1 grad slakkere på B.
  • likheten mellom Carbine or Bronson er slående bortsett fra Chainstay length som er betydelig lenger på Bronson, som kan bidra til bedre stabilitet i høye hastigheter
  • Head Angle er lik på alle bortsett fra Zesty Trail som er noe brattere og Spicy som er slakkere, men som bekrefter deres ytterpunkter i Sti/Enduro segmentet, og bekrefter også likheten til segmentene til B, C of ZAM
  • Lavest (slakkest) Seat Angle har Carbine og faktisk nesten 7.2 mm kortere Chainstay – hva betyr dette for klatreegenskapene sammenlignet? Spesielt for «sittende» syklister kan dette ha en negativ effekt
Medium ramme Bronson Carbine 275 Zesty AM Zesty Trail Spicy Mål
Top Tube 584.2 584.2 605 600 605 mm
Head Angle 67 67 67 69 66.5 degree
Seat angle 73 72.5 74 74 73.5 degree
Chainstay length 439 431.8 430 446 430 mm
Wheelbase 113.93 112.27 N/A N/A N/A cm

Detaljer:

Zesty AM

Image

Zesty Trail

Image

Spicy

Image

Bronson

Image

Carbine 275

Image

A Perfect Day

I was recently visiting a conference in San Francisco, when planning this trip I planned a day for myself as well. What I was going to that day, was a platitude. I had to go mountainbiking and find som local trails.

Actuallty I was thinking of a trip to Whistler, but I quickly found out that it was too far away and too short time available. When I was e-mailing with the guys at Bearbackmountain in Whistler I asked whether they knew about any guides around the San Francisco area, and they did.

I got in touch with Celia Graterol from mountainbikingmarin.com, and she was available, lucky me. After som e-mailing forth and back, and after filling out Celia application for a ride, it was just to start looking forward to this experience, I coudn’t wait. I found myself a rental bike at sunshinebicycle.com. I booked a Cannondale Jekyll and agreed to meet Celia at the bicycle store.

In San Francisco I started looking for how to get to Fairfax where I was supposed to meet Celia, and we were going to cycle from there. I planned to take a bus to San Rafael and then jump on another bus to Fairfax not far away from San Rafael. The bus was delayed I didnt catch the bus to Fairfax, but jumped in a taxi 15$ later I arrived at Sunshine Bicycles just before opening time. I got the Jekyll, they mounted my pedals which I had brought with me. I was very curious about which shape I was in, after spending almost a week from 0830-1730 on a chair listening to Technical sessions about VMware’s new vSphere 5.1 version.

Then Celia showed up in a Pick-up with her Santa Cruz Blur, a very nice bike. Her friend and guide companion also showed up, Tom Fallon. Celia is the founder of mountainbikingmarin which arranges guided tours and clinics. Celia is a former US National Champion in Downhill 2002. I could already imagine her skills around the trails we were suppose to visit this day. Tom Fallon is a really nice guy with a future within motorsport and racing, but have of course played around the hills on a mountainbike since childhood. I was going to spend a whole day with these people, and they were going to show me some of the best trails around Marin valley, guess if I was looking forward to this day.

Celia had made a plan:

First: Tamarancho, Second: Paranickle, Third: Solstice and about 3000ft of climbing (we have to suffer a bit in order to have fun downhill)

Tamarancho

The weather was actually pretty good, it was not too warm because it was cloudy and little bit windy this day. There was at least not too warm, on the tops it was even more windy.

We started on the climb up to whre the Tamarancho trail started, this is an area with trails built by a local scoutgroup, we started to climb on some pretty rough trails uphill, I had to immediately get used to the narrow and tight switchbacks, I am not very used to that because in Norway we dont have much of that kind of trails. It was a lot of climbing the first 15-20 mins before we could enjoy some flowy trails, we were getting up to speed on really tight singletracks with a lot of loose small rocks, roots and a steep hill on the side, there were no room for mistakes, that’s for sure…..

We ended up on a fireroad, and we were actuallt going to get to know these fireroads…heavy stuff, up, up and up… until we finally reached the top, and there was a wide rocky downhill section where we really getting up to speed on before we ended up in a small place we could sit down for a small break and some snacks.

Paranickle

Tom warned me about the Red Oak, which contains some sort of poison, I was not going to touch them, thanks for the warning Tom 🙂 It was time to drop into the Paranickle trail, and finally some real downhill. Again we dropped into a really nice trail which was turning from side to side with some rocky very steep section, I kept the speed up and floated down the smooth trails. I had of course turned on my GoPro, here you can see the result:

[youtube:http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=l5vYVoilcK0%5D

After the Paranickle trail we discussed what should be the next, we chosed to go down to the main road for shuttling ourselves up to the start of the climb to Solstice trail. On the way to this area we stopped by a coffeshop for a sandwich and a coke and for trying to find the last reserves to be able to do the last climb to reach a really nice downhill trail with some really challenging sections I was told.

Solstice

After the quick snack, we found the fire road we needed to climb in order to start on the downhill of Solstice trail. OMG, say no more, that climb I will never ever forget. At some places there was as steep as it was almost not possible to pedal, unless you had an adjustable fork which I didn’t have. The front wheel kept leaving the ground all the time. Finally we reached the top of the hill. 1215ft (370m) of climbing in 1.86 miles (3km).

This was probably one of the hardest climbings I had ever experienced in my so far with 20 year of mountainbiking….

Then it was time to start the final downhill section of the day, I was really excited an was looking forward to it. My legs were more or less exhausted, but it is strange how much one can stand when you know you’re gonna have fun for the next 30 minutes or so. The trail started with some really narrow switchbacks again, which of course kept the speed down during these turns, but in between there was some really flowy section until we reached the woods, then it was a narrow trail, with some rocky sections, trees really close to the trail which you had to sneak around, some trees was also hanging over the trail and I had to watch my head. As usual I saw only Tom’s back because he fired away after every turn. Then suddenly the trail was ending in a «Y» and I had to wait for Celia which came from behind, it was a good idea that I stopped, because Celia told me just to lower my seat even more, and go on, and I did. It was a really steep section starting with some big roots crossing the trail and a really rocky section, it was just to put the back behind the seat and let it go, Tom waited for me after this section. When you never have ridden a trail and come into such section you need to make your decisions fast, I did, and it went perfectly fine. We kept on riding downhill, there was another steep section, but easier to see, but it was a lot of loose gravel and rocks, really fun. Look at 10 minute with fun here:

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=jFcW5lWF98U%5D

We had 10 minutes riding back to town, then it was time for an afterbike beer at the local Micro brewery, Iron Springs pub. I really appreciated the time we had and the discussions of everything about the ride and everything else about mountainbiking. It’s a pity that there is so many trails are illegal to use for mountainbiking. It was especially interesting to learn about the mountainbiking history of Marin county, which has really been significant to the development of the mountainbiking around the world today.

Facts:

Start Time Aug 31, 2012 8:40 PM
Distance 30.05 km
Duration 4h:06m:37s
Avg Speed 7.3 km/h
Max Speed 50.6 km/h
Calories 3089 kcal
Altitude 1 m / 404 m
Elevation 806 m ↑ / 937 m ↓

For route, click here

Awesome ride in Marin valley

The had the mountainbiking experience the other day. Last week I was visiting San Francisco in relation to my job. I took the golden opportunity to book a guided ride with Mountainbiking Marin around the hills of Marin valley.  It was just an awesome experience I will never forget. Riding with locals of that district, with that history, and experience the feeling after the ride when taking a after bike beer at a local beer place, was just amazing.
I will post a longer story describing the people I rode with, the trails, the surroundings later along with some pictures and maybe s video edit.

Fredrik

opp ↑

%d bloggere like this: